Johan Söderström belyser spørsmål om gentrifisering, identitet og sosial mobilitet.
Johan, kan du fortelle oss litt om hvem du er som fotograf og om din fotografiske bakgrunn?
- Jeg er ikke fotograf i det hele tatt. Jeg er kunstner, utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim, og jeg jobber hovedsaklig med maleri. Men for meg har maleriet fremfor alt handlet om å bearbeide hvordan vi oppfatter virkeligheten, undersøke hvordan vår persepsjon fungerer. Persepsjon baserer seg jo på bilder, akkurat som kameraet, så steget over til fotografiet var aldri stort.
- Da jeg oppdaget slit-scan-teknikken fant jeg et verktøy som gjorde det mulig å jobbe direkte med billedskaping uten å gå omveien rundt maleriet. Når det er sagt, har jeg jobbet en del med fotografi i min virksomhet som grafisk designer.
Du har nylig stilt ut to serier på Cyan Salong, og belyste da spørsmål om gentrifisering, identitet og sosial mobilitet. Kan du fortelle litt om disse seriene og hvorfor du valgte å vise dem sammen?
- Den ene serien, INTERSECT, er en serie med portretter. Det er en serie basert på mennesker som jeg har krysset spor med, eller våres veier har gått parallelt en stund. Jeg tenker på dette som et fortløpende prosjekt som vil gå over tid, kanskje hele livet. Så utifra et større perspektiv er det et selvbiografisk prosjekt der jeg forteller om, eller speiler meg selv, gjennom mennesker jeg møter.
- Når man velger ut et lite utvalg av denne serien, kan man belyse andre temaer. Mange jeg portretterer har innvandrerbakgrunn, eller har en flerkulturell status. Møter mellom mennesker fra ulike kulturer og hvordan individer og samfunn forholder seg til en større global sammenheng, er en av vår tids viktigste spørsmål. Det er med på å forme vår egen selvoppfatning på mange ulike plan. Individet er på mange måter ikke mer enn summen av møter med andre mennesker.
- Den andre serien jeg stilte ut var INTERSECTIONS - GRØNLAND, OSLO. Serien dokumenterer alle vegkryss langs Grønlandsleiret fra Tøyenbekken til Schweigaardsgate. Det er fire bilder fra hvert vegkryss, ett for hvert gatehjørne. De to seriene satt sammen har et flerkulturelt tema. Begge handler om møter - møter og deres psykologiske, sosiale og geografiske forutsetninger.
Hva ønsker du å belyse og kommunisere?
- Jeg vil belyse hvor viktig møter mellom mennesker er for menneskelig utvikling. Det er bare i samspill med andre vi kan eksistere, ikke som isolerte øyer. Men møtene skjer ikke nødvendigvis av seg selv. Det krever ikke bare vilje og handling, det krever også åpenhet og mot til forandring, både på et individuelt og et politisk plan.
- At innvandring har vært vanlig i Norge i mange år, betyr ikke nødvendigvis at den norske kulturen er så godt integrert med den innflyttede delen av befolkningen. Man lever kanskje side om side, men har ikke så mange kontaktflater. Integreringsansvaret hviler tungt på innflytteren. Den økonomiske politikken og gentrifiseringsprosesser gjør at assimilering og marginalisering oftere er resultatet. Jeg vil gjerne rette et kritisk blikk mot dette gjennom å løfte frem unntakene.
Hva er ditt forhold til Grønland?
- Grønland er jo et av unntakene fra dette. Her er ulike innvandrerkulturer sterkt synlig. Jeg bor i Gamlebyen og er på Grønland hver dag. For meg har Grønland den gode urbane følelsen av noe fremmed midt i det kjente - noe som er i stadig forandring uten en overgripende plan. Her skjer virkelige møter mellom ulike kulturelle, sosiale, økonomiske og religiøse institusjoner på likt nivå. Majoritet og minoritet blir mindre viktige begreper. Det er interessant hvordan dette i praksis eksisterer inneklemt mellom den store politistasjonen, fengselet og Barcode som et nytt finansielt sentrum.
Hvordan ser du for deg at Grønland kommer til å utvikle seg i fremtiden?
- Grønland er under sterkt press av gentrifiserende krefter. Prisen på leiligheter er nesten like høy som i resten av de sentrumsnære byområdene. Færre og færre mennesker med mindre økonomiske ressurser har råd til å bo der. Kommunale leiligeter selges. Tiltak for narkomane og hjemløse blir kanskje flyttet vekk fra sentrum.
- Men det kan virke som at det sterke nærværet av innvandrerkultur har en bremsende effekt på dette. Etniske nordmenns skepsis til det fremmede forsvarer inntoget av de kommersielle kjedene. Jeg håper Grønland kan fortsette å ha et mangfoldig miljø slik som i dag. Men jeg er ikke sikker på at dette kommer til å skje.
- Tøyen begynner å ligne på Grünerløkka, og det er planer om nyetableringer langs med Schweigaards gate som gjør at miljøene i Barcode tar steget over jernbanesporene. Om noen år er kanskje den levende innvandrerkulturen på Grønland redusert til noe musealt, på samme vis som i andre storbyer i verden rundt.
Johan Söderström
Johan Söderström
Johan, kan du fortelle oss litt om hvem du er som fotograf og om din fotografiske bakgrunn?
- Jeg er ikke fotograf i det hele tatt. Jeg er kunstner, utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim, og jeg jobber hovedsaklig med maleri. Men for meg har maleriet fremfor alt handlet om å bearbeide hvordan vi oppfatter virkeligheten, undersøke hvordan vår persepsjon fungerer. Persepsjon baserer seg jo på bilder, akkurat som kameraet, så steget over til fotografiet var aldri stort.
- Da jeg oppdaget slit-scan-teknikken fant jeg et verktøy som gjorde det mulig å jobbe direkte med billedskaping uten å gå omveien rundt maleriet. Når det er sagt, har jeg jobbet en del med fotografi i min virksomhet som grafisk designer.
Johan Söderström
Du har nylig stilt ut to serier på Cyan Salong, og belyste da spørsmål om gentrifisering, identitet og sosial mobilitet. Kan du fortelle litt om disse seriene og hvorfor du valgte å vise dem sammen?
- Den ene serien, INTERSECT, er en serie med portretter. Det er en serie basert på mennesker som jeg har krysset spor med, eller våres veier har gått parallelt en stund. Jeg tenker på dette som et fortløpende prosjekt som vil gå over tid, kanskje hele livet. Så utifra et større perspektiv er det et selvbiografisk prosjekt der jeg forteller om, eller speiler meg selv, gjennom mennesker jeg møter.
- Når man velger ut et lite utvalg av denne serien, kan man belyse andre temaer. Mange jeg portretterer har innvandrerbakgrunn, eller har en flerkulturell status. Møter mellom mennesker fra ulike kulturer og hvordan individer og samfunn forholder seg til en større global sammenheng, er en av vår tids viktigste spørsmål. Det er med på å forme vår egen selvoppfatning på mange ulike plan. Individet er på mange måter ikke mer enn summen av møter med andre mennesker.
- Den andre serien jeg stilte ut var INTERSECTIONS - GRØNLAND, OSLO. Serien dokumenterer alle vegkryss langs Grønlandsleiret fra Tøyenbekken til Schweigaardsgate. Det er fire bilder fra hvert vegkryss, ett for hvert gatehjørne. De to seriene satt sammen har et flerkulturelt tema. Begge handler om møter - møter og deres psykologiske, sosiale og geografiske forutsetninger.
Johan Söderström
Hva ønsker du å belyse og kommunisere?
- Jeg vil belyse hvor viktig møter mellom mennesker er for menneskelig utvikling. Det er bare i samspill med andre vi kan eksistere, ikke som isolerte øyer. Men møtene skjer ikke nødvendigvis av seg selv. Det krever ikke bare vilje og handling, det krever også åpenhet og mot til forandring, både på et individuelt og et politisk plan.
- At innvandring har vært vanlig i Norge i mange år, betyr ikke nødvendigvis at den norske kulturen er så godt integrert med den innflyttede delen av befolkningen. Man lever kanskje side om side, men har ikke så mange kontaktflater. Integreringsansvaret hviler tungt på innflytteren. Den økonomiske politikken og gentrifiseringsprosesser gjør at assimilering og marginalisering oftere er resultatet. Jeg vil gjerne rette et kritisk blikk mot dette gjennom å løfte frem unntakene.
Johan Söderström
Hva er ditt forhold til Grønland?
- Grønland er jo et av unntakene fra dette. Her er ulike innvandrerkulturer sterkt synlig. Jeg bor i Gamlebyen og er på Grønland hver dag. For meg har Grønland den gode urbane følelsen av noe fremmed midt i det kjente - noe som er i stadig forandring uten en overgripende plan. Her skjer virkelige møter mellom ulike kulturelle, sosiale, økonomiske og religiøse institusjoner på likt nivå. Majoritet og minoritet blir mindre viktige begreper. Det er interessant hvordan dette i praksis eksisterer inneklemt mellom den store politistasjonen, fengselet og Barcode som et nytt finansielt sentrum.
Johan Söderström
Hvordan ser du for deg at Grønland kommer til å utvikle seg i fremtiden?
- Grønland er under sterkt press av gentrifiserende krefter. Prisen på leiligheter er nesten like høy som i resten av de sentrumsnære byområdene. Færre og færre mennesker med mindre økonomiske ressurser har råd til å bo der. Kommunale leiligeter selges. Tiltak for narkomane og hjemløse blir kanskje flyttet vekk fra sentrum.
- Men det kan virke som at det sterke nærværet av innvandrerkultur har en bremsende effekt på dette. Etniske nordmenns skepsis til det fremmede forsvarer inntoget av de kommersielle kjedene. Jeg håper Grønland kan fortsette å ha et mangfoldig miljø slik som i dag. Men jeg er ikke sikker på at dette kommer til å skje.
- Tøyen begynner å ligne på Grünerløkka, og det er planer om nyetableringer langs med Schweigaards gate som gjør at miljøene i Barcode tar steget over jernbanesporene. Om noen år er kanskje den levende innvandrerkulturen på Grønland redusert til noe musealt, på samme vis som i andre storbyer i verden rundt.
Johan Söderström
Johan Söderström