Å spire<br><br>

Du, et frø der skjult i mørket, akk så ensom og forlatt.<br>
Der du ligger, tenker, håper, drømmer lys inn i en natt.<br>
Ikke lett å alene skulle grave gjennom alt,<br>
Mange harde tak og spørsmål, hvorfor ble det så kaldt…<br>
Dog var det trygt en stund i mørket, tett og trangt og stille lunt,<br>
Men nå kjennes lengten, trangen, til å leve ei så grunt,<br>
Vel kan lyset være nådeløst, og avslørende klart,<br>
Men på lang sikt er det frihet med en ny og åpen start,<br>
Der et liv får leve ekte, sant og åpent med seg selv,<br>
Være uperfekt og hel og aldri mer skyggens trell,<br>
Spire, vokse, strekke seg mot lys å nyte sannhetskraftens prakt,<br>
Bli en skapelse av skaperen i sin rette drakt,<br>
Løfte vinger, tenne håp, løpe barbent, være naken,<br>
At et frø av lys og sol blir vakker blomst er hele saken.