Akkurat like før solen kommer over horisonten er ofte den finest tiden på dagen. Stille og fredlig og samtidig en sitrende spenning og forventning over hva dagen bringer...

Det var vanskelig å komme ned til vannkanten og finne en plass blandt fjæresteinene, p.g. av all isen. På hver av de runde og fra før glatte steinenen, har det lagt seg ei ishinne, noen med synlig hvit is, mens noen hadde et skall av blankt is, som ikke syntes særlig i lyset av et hodelykt.

Jeg måtte jo være der i god tid (minst 1,5 timer) før sola står opp, og famlet meg nedover skråningen i stummende mørke. Det var heller ikke enkelt å finne stødig fotfeste for stativet.