"det er her jeg er"

PRESSEMELDING:

Selv skriver han i katalogen:
”Jeg begynte å skrive dagbok da jeg var omtrent 15 år. Det kom helt av seg selv. Jeg likte å skrive. Og skrev ned ting ettersom ånden kom over meg. Til slutt lå det lapper over alt. Jeg måtte skaffe meg en dagbok.

Ved strandkanten satt jeg meg ned og skrev de første linjene, jeg så utover vannet og så hvordan bølgene kruste foran meg – jeg så at bølgene var små og store. Jeg kalte dagboken ”waves”.

Jeg bestemte meg for å være totalt ærlig. Stadig måtte jeg spørre meg selv, er dette du skriver helt sant? For hvordan kunne jeg finne ut av meg selv – hvis jeg løy? Jeg skulle heller ikke stryke over eller rette noe. Hadde jeg skrevet det ned, måtte ordene stå.

Jeg ville vite hvem Marius var. Var jeg bare et produkt av min familie, stedet jeg vokste opp, min oppdragelse? Eller var jeg noe egenartet – som bare var Marius? Noe som alle vil gjenkjenne – enten jeg var i Kina eller England? Noe som var bare meg?

Nå har årene gått, uttalige waves er skrevet – uten et eneste vitne, betraktningene er mange. Jeg har måttet ta en pause.”

Da tenkte jeg på dette diktet av Stein Mehren:

”Før lengtet jeg alltid etter noe annet
det var alltid ting jeg ville eie,
steder jeg ville reise til,
liv jeg ville leve

Nå gripes jeg stadig oftere av lengsel
Etter det livet jeg har levet,
Gjennomlyst av vemod for alt jeg har elsket og tapt.

Jeg kan våkne om natten
Alene, åpen, full av savn
Fordi jeg lengter så usigelig
Etter stedet hvor jeg er, her.”